Fuglekikking på Ørlandet

Ørlandet ligger helt sørvest på Fosenhalvøya ved inngangen av Trondheimsfjorden og føyer seg inn i rekken av gode fuglelokaliteter i Trøndelag. Selv om Ørland Våtmarkssystem krever litt mer tid i forhold til transport enn en del av de andre lokalitetene, er det definitivt verd både tid og anstrengelser. Dette er noe av det ypperste fastlandet har å by på når det gjelder fuglekikking. Stedet har en rekke gode utkikkspunkter. Du kan lese litt om noen av dem her.

Annonsører

Kart over Ørlandet

Punkt
1Uthaug molo
2Kråka, Innstrandfjæra
3Øya, Hoøya
4Fugleskjul, Laksløholmen
5Djupdalen
6Grandestranda
7Fugltårn, Grandefjæra Amfi
8Fugleskjul, Rønsholmen
9Garten
10Moloen til Kråkvågsvaet
11Flatnesfjæra
12Bruholmen
13Fugletårn, Fitjan Amfi, Hovsfjæra
Tilpasset rullestolbrukere.
14Austråttskogen
15Rusasetvatnet

Grandefjæra
Grandefjæra naturreservat er hovedattraksjonen på Ørlandet. Det har ett fulgetårn og to fugleskjul (skjulene er lite i bruk). Til tross for dette kan fjæra, på grunn av størrelsen, være relativt vanskelig å få full oversikt over (se Sjekk tidevannet). Men dette forteller også noe om potensialet. Grandefjæra er perfekt for vadere og våtmarksfugler. Ved fjære sjø etterlates små dammer og områder med tang og annet snacks som tiltrekker seg store mengder med næringssøkende bevingede skapninger. Og ute i Grandvika ligger det nesten alltid tusenvis av ender og andre sjøfugler. Særlig høst, vinter og vår, kan du gjerne lete etter praktærfugl, islom, gulnebblom, gråstrupedykker og annet spennende blant de mer vanlige artene. I trekktidene, spesielt om høsten, er det gode sjanser for å få sett arktiske vaderarter som tundralo, polarsnipe og lappspove.
Fugletårnet Grande Amfi er bygget som et moderne lokale, hvor for eksempel skoleklasser kan få undervisning. Amfiet er også kjekt for en hutrende fuglekikker som ønsker å søke ly innendørs under ruskete vær.
Les gjerne mer om Grande amfi på birdlife.no

Innstrandfjæra
Innstrandfjæra fuglefredningsområde er blant Ørlandets absolutt beste vaderlokaliteter. Her er det ofte lettere å komme nærmere vaderne. Både her og ved Grandefjæra blir det ofte stående igjen små dammer ved fjære sjø. Disse har en magnetisk effekt på vadefugl og ender. Blant trekkgjestene er arktiske vadearter som svarthalespove, polarsnipe og tundrasnipe, hvorav sistnevnte opptrer i store antall om høsten.
Det er også lurt å sjekke brakkvannsdammen Kråktjønna, som har en viktig funksjon under trekket for en rekke spesielle fuglearter, fordi det er så få ferskvann på Ørlandet. Her kan du blant annet finne brushane, brunnakke og sivsanger, og enkelte ganger også knekkand og skjeand.
Havna på Uthaug kan by på sjeldne måker, og det har også flere ganger blitt observert polarsvømmesnipe her.

Brekstadfjæra
Brekstadfjæra er ikke vernet, og preges i økende grad av industrien. Foreløpig er det fortsatt bra med vadere her. I Brekstad kan du ta en tur innom Besøkssenter Våtmark Ørland inne på Ørland Kultursenter. Her finner du informasjon om våtmark generelt, om de fire Ramsarområdene som finnes på Ørland, og om øvrige våtmarksområder i regionen.

Hovsfjæra
Hovsfjæra på innsiden av Ørlandet er et av de mest avskjermede områdene av Ørlands våtmarksystem, noe fuglene vet å sette pris på når vinden blåser bra fra nord eller vest. Dette gjelder for eksempel for overvintrende arter som stokkand, kvinand, havelle, ærfugl, steinvender, rødstilk og fjæreplytt.
Under høsttrekket er det ofte bra med arktiske vadere her, dominert av polarsnipe og tundrasnipe. Ellers vil du også ofte finne betydelige antall av sjøorre, ærfugl, gravand, tjeld, vipe, sandlo, heilo, steinvender, rødstilk, fjæreplytt, dvergsnipe, myrsnipe, brushane og stær i dette tidsrommet.
Av hekkende arter finner du blant annet ærfugl, gravand, tjeld, vipe, sandlo, storspove, fiskemåke og sanglerke.
Hovsfjæra er utstyrt med eget fugletårn, et tilsvarende amfi som ved Grandefjæra, men i mindre skala. Amfiet er tilpasset rullestolbrukere. Du kan lese om åpningen av amfiet på birdlife.no

Nyttig informasjon

Beskrivelse:
Biotop:Våtmarksområde med store fjæreområder.
Beste tidspunkt:Helårslokalitet.
Fugletårn:2 fugletårn - Punkt 7 og 13
2 fugleskjul - Punkt 4 og 8
Terreng:Flatt.
Lokal forening:NOF Fosen lokallag
Utstyr:
Skotøy:Vanntette tursko.
Matpakke:Anbefales.
Klær:Fritidsklær eller turtøy.
Kikkert:Nødvendig.
Teleskop:Anbefales sterkt.

Rusasetvatnet
Rusasetvatnet var en gang en av de ytterst få rike takrør- og sivsjøene i Sør-Trøndelag, men det ble tørrlagt på 1980-tallet. Det har senere gjennomgått en meget omfattende, men svært vellykket restaureringsprosess, og nå finner du både hekkende og trekkende fugler ved vannet. Stedet har også blitt privilegert med et eget forsamlingslokale.

Austråttlunden
Edelløvskogen Austråttlunden ligger like ved en golfbane og en travbane. Det er laget natursti i skogen, som kan være fin å følge tidlig på morgenen senvåren og forsommeren. Da får du gleden av mye fuglesang. Se også gjerne etter rastende ender og våtmarkarter i områdene ved golfbanen og travbanen.

Storfosna med Kråkvågsvaet
Hvis du er på Ørlandet har du også mulighet til å komme deg med ferge til øyene Storfosna og Kråkvåg. Om du har tid til det, er det virkelig verd et besøk. Du får veldig godt utsyn til Kråkvågsvaet fuglefredningsområde på moloen mellom øyene. Her har du enda større sjanser for å se blant annet praktærfugl og islom, særlig under vinterhalvåret. Havørn er vanlig året rundt. Mange sjeldenheter er også blitt observert her, som for eksempel rødhalsgås, polarsvømmesnipe, tårnugle, rødstrupesanger og tartarsanger.

Sjekk tidevannet

Du kan med fordel sjekke tidevannet før du reiser til Ørlandet. Mange av fjærene er ekstremt langgrunne, med Grandefjæra som det mest fremstående eksemplet på dette. Her er det faktisk snakk om landets største tidevannareal. Strandlinja til Grandefjæra er 12 kilometer lang og fjæra ved lavvann er på nesten 6 kvadratkilometer. Totalt utgjør hele Grandefjæra naturreservat et areal på 21 kvadratkilometer, hvorav 0,3 kvadratkilometer utgjør fast landareal. Når det flør, må mange av fuglene gradvis nærmere seg land for å finne næring. Derfor kan det være lurt å besøke Ørlandet når vannet ikke er på det aller laveste, men også en stund før det er flo.

Overnatting

Annonsører



Booking.com

Visste du at…

… Norges første damsnipe ble oppdaget ved Rusasevatnet?

… Grandefjæra er landets viktigste myteplass for sjøorre?

… Brilleand er observert en rekke ganger på Ørlandet?

Fuglearter sett i området

Landskapsbilder fra Ørlandet

Et utvalg av fugler på Ørlandet

Sjeldne fugler på Ørlandet
Her er noen eksempler på sjeldne gjester som har vært innom Ørlandet:
Dvergsvane, dverggås, stripegås, snøgås, rødhalsgås, rustand, mandarinand, stellerand, brilleand, grålire, stormsvale, egretthegre, stork, rosenflamingo, steppehauk, avosett, alaskasnipe, polarsvømmesnipe, tereksnipe, rosenmåke, ismåke, sabinemåke, svartehavsmåke, ringnebbmåke, sandterne, svartterne, hvitvingesvartterne, splitterne, polarlomvi, turteldue, tårnugle, hubro, hærfugl, dverglerke, tartarpiplerke, lappiplerke, svartstrupe, svartstrupesteinskvett, gresshoppesanger, tartarsanger, rødstrupesanger, gulbrynsanger, rosenvarsler, rosenstær, båndkorsnebb, vierspurv og dvergspurv.